Denne bloggen kommer når uka er ferdig. Jeg trives med prossess :-) Etter denne uka begynner dagsblogger, fordi jeg er ikke veldig keen på å henge etter så langt igjen.
-Frederik Andersen
torsdag 2. februar 2012
Uke 4
Nye grupper
Denne uka fikk vi nye grupper i PTF. Jeg er fortsatt på tansportbåndet denne uka, som veileder for den neste gruppa. Deretter skal jeg jobbe med prosess modellen på veggen. Så i starten er jeg på gruppe med Rudi og Benjamin, etter det skal jeg være med Amanda og Truls.
Jeg startet opp denne uka med å gi all dokumentasjon og program til Rudi. Det er ganske mange tegninger og program som følger med anlegget. Etter det tok jeg en kjapp briefing på hvordan alt var bygget opp og fungerte. Etter det begynte jeg ganske fort på den nye oppgaven. Jeg og Rudi laget et feste til en pneumatisk sylinder som skal holde igjen bokser, for å mate inn bokser med riktig avstand, slik at form sensoren kan detektere.
Da jeg hadde festet sylinderen satt jeg opp en kabel bro, slik at vi kan føre kabler og luftrør frem til sensorer og sylinderen. Sensoren skal detektere når boksen/flaska har kommet vekk fra sylinderen, slik at sylinderen kan stenge igjen uten å ødelegge boksene/flaskene. Jeg jobbet også litt med dokumentasjon for å gjøre klar en perm som skal følge anlegget.
Siste dagen denne uka var jeg ikke på skolen. Jeg fikk lappen! Jeg syntes også lappen er en viktig del av utdanningen min, fordi man fpr sansynligvis ikke jobb uten bil lappen i Automatiker yrket.
- Frederik Andersen
Denne uka fikk vi nye grupper i PTF. Jeg er fortsatt på tansportbåndet denne uka, som veileder for den neste gruppa. Deretter skal jeg jobbe med prosess modellen på veggen. Så i starten er jeg på gruppe med Rudi og Benjamin, etter det skal jeg være med Amanda og Truls.
Jeg startet opp denne uka med å gi all dokumentasjon og program til Rudi. Det er ganske mange tegninger og program som følger med anlegget. Etter det tok jeg en kjapp briefing på hvordan alt var bygget opp og fungerte. Etter det begynte jeg ganske fort på den nye oppgaven. Jeg og Rudi laget et feste til en pneumatisk sylinder som skal holde igjen bokser, for å mate inn bokser med riktig avstand, slik at form sensoren kan detektere.
Da jeg hadde festet sylinderen satt jeg opp en kabel bro, slik at vi kan føre kabler og luftrør frem til sensorer og sylinderen. Sensoren skal detektere når boksen/flaska har kommet vekk fra sylinderen, slik at sylinderen kan stenge igjen uten å ødelegge boksene/flaskene. Jeg jobbet også litt med dokumentasjon for å gjøre klar en perm som skal følge anlegget.
Siste dagen denne uka var jeg ikke på skolen. Jeg fikk lappen! Jeg syntes også lappen er en viktig del av utdanningen min, fordi man fpr sansynligvis ikke jobb uten bil lappen i Automatiker yrket.
- Frederik Andersen
Uke 3
Ferdigstilling av prosjekter PTF
Denne uken fikk vi i oppgave å gjøre ferdig anleggene våre, altså transportbåndet, før vi går over på nye prosjekter. Jeg fikset fester til rennene til boksene. Rennene trengte et ekstra feste som gjorde dem stabile når boksene blir sortert ut. Det løste jeg ved å sage opp en trådbru og forme den etter renna, resultatet ble at renna holdt seg stabil. Vi har også kalibrert sensorene riktig og programert form sensoren.
Formsensoren var veldig grei å programere. Man kobler seg på sensoren via ethernet porten på pcen. Man på sette sensoren opp som et netverk. Med programet efector dualis markerer man soner og former sensoren skal detektere. Når den detekterer en spesefik form sender den ut et signal til PLS'en. Vi slet litt med å få skillt høye og lave bokser, det løste vi med å ha forskjellig høyde på sonene og detektere ringen på toppen av boksen. Flaskene var ganske lette å lage en gjentagende form på.
Anlegget klarte til slutt å skille bokser via de optiske sensorene, eller sensoren som detekterte form. Alt kom ann på hvilket PLS-program vi brukte.
-Frederik Andersen
Denne uken fikk vi i oppgave å gjøre ferdig anleggene våre, altså transportbåndet, før vi går over på nye prosjekter. Jeg fikset fester til rennene til boksene. Rennene trengte et ekstra feste som gjorde dem stabile når boksene blir sortert ut. Det løste jeg ved å sage opp en trådbru og forme den etter renna, resultatet ble at renna holdt seg stabil. Vi har også kalibrert sensorene riktig og programert form sensoren.
Formsensoren var veldig grei å programere. Man kobler seg på sensoren via ethernet porten på pcen. Man på sette sensoren opp som et netverk. Med programet efector dualis markerer man soner og former sensoren skal detektere. Når den detekterer en spesefik form sender den ut et signal til PLS'en. Vi slet litt med å få skillt høye og lave bokser, det løste vi med å ha forskjellig høyde på sonene og detektere ringen på toppen av boksen. Flaskene var ganske lette å lage en gjentagende form på.
Anlegget klarte til slutt å skille bokser via de optiske sensorene, eller sensoren som detekterte form. Alt kom ann på hvilket PLS-program vi brukte.
-Frederik Andersen
Uke 2
HMI-programmering
Denne uken startet jeg med langkjøring, resten av klassen lærte da om ventiler og frekvensomformere. De startet også å se på HMI-programering. Alt dette lærte jeg meg fort neste dag.
Vi var oppe i klasserommet til 3AUA og fikk i oppgave å lage et HMI-program til motoranleggene i klasserommet. Det skulle være en enkel start/stopp motorstyring. Oppgaven var å lage så mye "snacks" som mulig i programmet, som feilmeldinger, passord og informasjon fra anlegget.
Programeringsverktøyet vi brukte heter E-Designer, det var veldig lett og oversiktelig å bruke. Programmet hadde en del funksjoner, men jeg var ikke helt fornøyd med noen av knappene som var i programmet, men det så ut som det var en mulighet å legge inn egene knapper(bilder).
Her er en del av programmet mitt:
Slik ser skjermen ut når vi programerer det i E-designer. Rundt har vi menyer med forskjellige kanpper, funksjoner og forskjellige "blocks".
Senere i uka lærte vi om kalibrering. Vi hadde Jan Helge som lærte oss å lage et kalibrerings skjema i excel. Det som er genialt med det er at vi kan få arket til å regne ut det vi vil av seg selv. Vi fant noen fiffi formler som fungerte, dermed lagde excel en graf som viste avik/feil.
Måleomformer
Tilslutt denne uka lærte vi om måleomformere. Vi brukte et PT100 element til å måle temperatur fra 0-100 grader Celsius. Vi hadde kokende vann og snø for å måle temperatur. Vi koblet opp en alarm som vi programerte til å ule når det var 10 grader celsius over setpunktet. Det omformeren gjør er å gjøre om det resetive signalet til et strømsignal på 4-20mA. Dette signalet skal videre til en regulator som da regulerer på pådragsorganet.
Bildet er litt uklart, men det viser i hvertfall hvordan det så ut. Displayet som er på omformeren er bare på når vi programerer den. Displayet kan bli tatt av, da tar omformeren enda mindre plass. Noe som gjlr dette veldig smart er at du kun trenger et display for å programere mange omformere. Det gjør igjen at man sparer penger!
Det var ikke så mye å koble opp, men jeg syntes fortsatt at det er viktig å koble det opp fint. Derfor brukte jeg kanalen så mye som mulig og prøvde å legge opp rette lednings strekk. Det blir veldig mye lettere å feilsøke med en gang man har litt orden.
-Frederik Andersen
Denne uken startet jeg med langkjøring, resten av klassen lærte da om ventiler og frekvensomformere. De startet også å se på HMI-programering. Alt dette lærte jeg meg fort neste dag.
Vi var oppe i klasserommet til 3AUA og fikk i oppgave å lage et HMI-program til motoranleggene i klasserommet. Det skulle være en enkel start/stopp motorstyring. Oppgaven var å lage så mye "snacks" som mulig i programmet, som feilmeldinger, passord og informasjon fra anlegget.
Programeringsverktøyet vi brukte heter E-Designer, det var veldig lett og oversiktelig å bruke. Programmet hadde en del funksjoner, men jeg var ikke helt fornøyd med noen av knappene som var i programmet, men det så ut som det var en mulighet å legge inn egene knapper(bilder).
Her er en del av programmet mitt:
Slik ser skjermen ut når vi programerer det i E-designer. Rundt har vi menyer med forskjellige kanpper, funksjoner og forskjellige "blocks".
Senere i uka lærte vi om kalibrering. Vi hadde Jan Helge som lærte oss å lage et kalibrerings skjema i excel. Det som er genialt med det er at vi kan få arket til å regne ut det vi vil av seg selv. Vi fant noen fiffi formler som fungerte, dermed lagde excel en graf som viste avik/feil.
Måleomformer
Tilslutt denne uka lærte vi om måleomformere. Vi brukte et PT100 element til å måle temperatur fra 0-100 grader Celsius. Vi hadde kokende vann og snø for å måle temperatur. Vi koblet opp en alarm som vi programerte til å ule når det var 10 grader celsius over setpunktet. Det omformeren gjør er å gjøre om det resetive signalet til et strømsignal på 4-20mA. Dette signalet skal videre til en regulator som da regulerer på pådragsorganet.
Bildet er litt uklart, men det viser i hvertfall hvordan det så ut. Displayet som er på omformeren er bare på når vi programerer den. Displayet kan bli tatt av, da tar omformeren enda mindre plass. Noe som gjlr dette veldig smart er at du kun trenger et display for å programere mange omformere. Det gjør igjen at man sparer penger!
Det var ikke så mye å koble opp, men jeg syntes fortsatt at det er viktig å koble det opp fint. Derfor brukte jeg kanalen så mye som mulig og prøvde å legge opp rette lednings strekk. Det blir veldig mye lettere å feilsøke med en gang man har litt orden.
-Frederik Andersen
Første uka etter jul
Skolestart
Dagen før vi begynte på skolen igjen leverte jeg inn rapporten min. Så skolen begynnte på en måte en dag tidligere. Deretter begynte en tung uke. Karakterer skulle settes og første termin avsluttes, derfor hadde vi prøve i elenergi og samfunnsfag. Begge prøvene kom til å telle veldig på karakteren vi fikk på kortet. Det var en hard start på skolen, men det gikk veldig bra.
På skolen fikk vi tid til å øve på prøven, vi gikk igjennom stoffet som var pensum. Selve prøven var egentlig ganske bra, den hadde en del utregninger og elenergi som var relevant til automasjon. Jeg føler selv at jeg lærte en god del av å forberede meg til prøven. Jeg måtte sette meg dypere inn i stoffet for å ha en forståelse av det jeg drev med. Noe jeg fikk mye bedre innblikk i var jording (selv om vi ikke fikk det på prøven).
Jeg er veldig fornøyd med måten vi får forberede oss til prøver. Det å få annsvar for egen læring er noe jeg trives godt med. Vi får hjelp når vi trenger det, ellers er det bare å jobbe i eget tempo. Sånn har vi det generellt i auto også, det gjør at jeg jobber bedre og får jobbet med det jeg syntes er viktig.
- Frederik Andersen
Dagen før vi begynte på skolen igjen leverte jeg inn rapporten min. Så skolen begynnte på en måte en dag tidligere. Deretter begynte en tung uke. Karakterer skulle settes og første termin avsluttes, derfor hadde vi prøve i elenergi og samfunnsfag. Begge prøvene kom til å telle veldig på karakteren vi fikk på kortet. Det var en hard start på skolen, men det gikk veldig bra.
På skolen fikk vi tid til å øve på prøven, vi gikk igjennom stoffet som var pensum. Selve prøven var egentlig ganske bra, den hadde en del utregninger og elenergi som var relevant til automasjon. Jeg føler selv at jeg lærte en god del av å forberede meg til prøven. Jeg måtte sette meg dypere inn i stoffet for å ha en forståelse av det jeg drev med. Noe jeg fikk mye bedre innblikk i var jording (selv om vi ikke fikk det på prøven).
Jeg er veldig fornøyd med måten vi får forberede oss til prøver. Det å få annsvar for egen læring er noe jeg trives godt med. Vi får hjelp når vi trenger det, ellers er det bare å jobbe i eget tempo. Sånn har vi det generellt i auto også, det gjør at jeg jobber bedre og får jobbet med det jeg syntes er viktig.
- Frederik Andersen
Før Jul
Dette innlegget skal oppsummere hva jeg gjorde før jul. Jeg har hengt litt etter med bloggingen i det siste, derfor skal jeg prøve å komme tilbake i rytmen i dag (onsdag) og torsdag. Det kommer til å ta litt tid, men jeg skal gjøre så godt jeg kan å lage gode innlegg.
Rapport
Siste uka før jul fikk vi i oppgave å skrive rapport om PTF prosjektet vi har hatt i fire uker. Jeg startet å skrive oppgaven på skolen, men valgte å fullføre den i ferien. Grunnen til det er blandt annet at jeg ville bli ferdig med transportbåndet. Transportbåndet var ikke helt ferdikoblet ved prosjekt slutt før jul. Da vi (Thomas, Amanda og meg) fikk anlegget ferdig oppkoblet, fikk vi problemer med frekvensomformeren. Jeg hadde valgt å bruke poweret i kontrollpanelet på 24V til ingangene på frekvensomformeren, tydligvis likte den ikke det. Vi fikk en feil som innebar at flere utganger på PLS'en fikk 24V når de ikke skulle, hvorfor anere jeg ikke. For å fikse feilen brukte vi heller poweret på frekvensomformeren som er på 15V. Da funket det med en gang! Vi hadde ikke ferdig PLS-program og HMI-program denne uken, men ble veldig fornøyd med all koblingen.
Jeg legger ut rapporten min fordi jeg syntes den oppsumerer de fire ukene med prosjektet veldig godt. Den beskriver hva jeg har gjort og lært i løpet av prosjektet. Det var tidkrevende å lage rapporten og det var faktisk ikke så enkelt å tilpasse den bloggen. Jeg måtte gjøre om utformingen av bildene og teksten for å få det til å passe.
Rapport - PTF Transportbånd
Hva har jeg gjort - Dokumentasjon
Jeg har laget forskjellige tegninger til prosjektet. En hovedstrøms-tegning, tre styrestrøms-tegninger, en pneumatisk-tegning og en arrangement-tegning. Alle tegningene har et unikt tegningsnummer.
Arrangement-tegningen er veldig nyttig. Den brukte jeg blant annet til å lage en rekkeklemme tabell over alle koblingene(sammen med hovedstrøm- og styrestrøms-tegning). Den ble også brukt til å se hvor alle kablene skulle trekkes. Det gjorde det lettere å planlegge hvilke kabler som skal ligge hvor, for å få et bra utseende og ikke minst gjøre det oversiktlig for eventuell feilsøking.
Jeg valgte å splitte opp styrestrømmen i flere tegninger på grunn av plassmangel og for å gjøre det lettere å koble.
Som man ser på tegningene, så brukte jeg veldig mange rekkeklemmer. For å få mest mulig oversikt over hva som gikk til rekkeklemmer og ut av rekkeklemmer laget jeg en rekkeklemme tabell. Måten jeg gjorde det på var: lage tegninger uten rekkeklemmer, så lage selve rekkeklemme tabellen utfra alle tegningene og til slutt sette inn alle rekkeklemmene som stod i tabellen. Jeg valgte å bruke forskjellig farge på annenhver linje. Det gjorde jeg for at det skal være lettere å holde seg på en linje i mengden når man ser på tabellen. Jeg brukte også en mørkere farge for å markere nytt skap. For å se oversikt over hvilken kabel som er hvilken, må man se på arrangement tegningen. Jeg ble veldig fornøyd med sluttresultatet over hvordan tegningene ble. De henger sammen på en god måte.
Jeg laget også en tegning til pneumatikken. Det er lett å koble uten tegningen, men helt klart kjekk å ha til en senere anledning, når vi skal modifisere anlegget eller feilsøke.
Som man ser på tegningen er det to monostabile 5/2 ventiler og to dobbeltvirkende sylindere.
Amanda utførte en risikovurdering på anlegget. Jeg og Thomas utførte sluttkontrollen sammen. Da brukte vi en elektrisk tester til å megge(isolasjons måling), sjekke kontinuiteten og måle spenninger. Anlegget hadde ingen mangler og bestod testen.
Jeg har lest utallige bruksanvisninger og fulgt dem under opptegning og kobling. Noen ganger er det kanskje litt ulogiske måter det er koblet sammen på, men jeg har lært å tilpasse meg.
Hva har jeg gjort - Montering/kobling
Jeg borra hull til nipler til koblingsskapet, frekvensomformer boksen og motoren. Jeg og Amanda samarbeidet med å sette opp koblingsskapet og passet på at det var i vater og i riktig høyde.
Mens det ble fikset dinskinner til koblingsskapet, trakk jeg kabler i kanaler og litt ble banket på veggen med APK. Jeg monterte noen kanaler, men det stod hovedsakelig Amanda for. Jeg prøvde å ha litt mellomrom mellom forskjellige kabler (som for eksempel 230V og 24V kabler). Som du ser på bildet er kabelen til nødstoppen banket opp med APK og går ned i en kanal. Kanalen som går loddrett møter kanalen til det andre transportbåndet. Jeg koblet utjevningsforbindelser mellom alle kanalene våre, til den ene kanalen til det andre transportbåndet og alle skapene våre.
Jeg koblet motoren i stjernekobling og brukte en skjermet kabel fra motoren og til frekvensomformeren(grå boks på bilde). Det er viktig å ha korte strekk med ledningene uten skjerm, fordi de genererer støy. Som du ser på bildet på neste side, er lederne fra kabelen etter skjermen veldig korte. Skjermen er festet til frekvensomformeren. Jeg skulle egentlig hatt en EMC-plate for å feste skjermen bedre, men fordi vi ikke hadde noen EMC-plate måtte jeg nøye meg med den lille plassen som var. Jordingen ble bra, selv uten plata. Jeg måtte utvide hullene på båndet jeg festet skjermen med, for å få festet den skikkelig med skruer.
Inni frekvensomformer boksen kan det bli varmt, derfor laget jeg luftehull i boksen. Både i topp og i bunn. Motoren trekker ikke så veldig store strømmer, så sannsynligheten for at frekvensomformeren blir veldig varm er liten, men det er best å være på den sikre siden.
Det ble brukt en 8-leder kabel for 24 til styringen av frekvensomformeren. Det er nemlig ikke lov å ha to forskjellige spenninger i samme kabel. Brun og rød leder er motorvern og de fire andre lederne er innganger på frekvensomformeren som kan programmeres. Vi bruker dem til å justere hastigheten på motoren, stoppe motoren eller reversere motoren.
Hovedstrømmen til frekvensomformeren kommer fra en sikkerhets bryter som igjen kommer fra kontrollpanelet.
Jeg koblet også hele koblingsskapet. Det var masse kabler, men med rekkeklemme tabellen og arrangement-tegningen gikk det som en drøm å koble. Det som var den største utfordringen var å avmantle kablene uten å skade lederene. Fordi isolasjonen rundt enkelte av kablene var veldig vanskelig å få av.
Som man kan se på arrangement-tegningen og koblingsskapet, det er ganske mange kabler. Derfor er det viktig å få alt riktig med en gang. Jeg måtte gjøre en del endringer underveis, men det gikk fint.
Jeg og Espen monterte lys til anlegget sammen. Vi la kabelen skjult i veggen, derfor var det lettere å være to. Vi hadde ikke trekkefjær, så vi brukte en PN-leder til å trekke med. Før jeg satt lysene på sin endelige plass, plasserte jeg jumperne i lysene på sin rettmessige plass utfra hvordan den skulle kobles. Jeg må si at jeg ble veldig fornøyd med resultatet
Lysene var bygget opp veldig logisk, så det tok ikke lange tiden å forstå hvordan jeg skulle montere den. Sikkerhets relé derimot, det tok litt tid og utforskning. Jeg fikk litt hjelp av jack for å få det til å virke. Når det faktisk fungerte var det ganske kult, men jeg hadde lett laget den samme funksjonen med PLS, med bedre funksjonalitet også. På grunn av maskin direktivet måtte vi bruke sikkerhets rèle. Det var en av flere endringer jeg lærte å tilpasse meg.
Hva har jeg lært?
Jeg har lært en masse. Det jeg hatet mest i starten har faktisk blitt det jeg lærte mest av, tilpasse meg endringer. I starten så jeg bare på det som ekstra unødvendig arbeid, men så kom jeg til å tenke på, sånn er det faktisk i den virkelige verden. En kunde kan skifte mening flere ganger under prosessen. Så jeg har lært å tilpasse meg forholdene og skifte ut ting, uten å lage «mer» jobb ut av det, det vil si uten å fjerne det som allerede er gjort, men finne en effektiv måte å fikse det nye på.
Jeg har lært meg å følge manualer på en god måte, slik at jeg får en større forståelse på hvorfor komponenten er koblet som den er, og hva man må ta hensyn til. For eksempel elektromagnetisk støy.
Jeg hadde aldri jordet en frekvensomformer på riktig måte før og skjønte ikke helt hvorfor det måtte gjøres som det ble, men nå er det helt klart.
Jeg har lært hvordan man kan samarbeide på større prosjekter uten å tråkke på beina til hverandre.
Jeg har lært at det er viktig å ha orden i verktøyet når man kobler, da går alt mye fortere.
-Frederik Andersen
Rapport
Siste uka før jul fikk vi i oppgave å skrive rapport om PTF prosjektet vi har hatt i fire uker. Jeg startet å skrive oppgaven på skolen, men valgte å fullføre den i ferien. Grunnen til det er blandt annet at jeg ville bli ferdig med transportbåndet. Transportbåndet var ikke helt ferdikoblet ved prosjekt slutt før jul. Da vi (Thomas, Amanda og meg) fikk anlegget ferdig oppkoblet, fikk vi problemer med frekvensomformeren. Jeg hadde valgt å bruke poweret i kontrollpanelet på 24V til ingangene på frekvensomformeren, tydligvis likte den ikke det. Vi fikk en feil som innebar at flere utganger på PLS'en fikk 24V når de ikke skulle, hvorfor anere jeg ikke. For å fikse feilen brukte vi heller poweret på frekvensomformeren som er på 15V. Da funket det med en gang! Vi hadde ikke ferdig PLS-program og HMI-program denne uken, men ble veldig fornøyd med all koblingen.
Jeg legger ut rapporten min fordi jeg syntes den oppsumerer de fire ukene med prosjektet veldig godt. Den beskriver hva jeg har gjort og lært i løpet av prosjektet. Det var tidkrevende å lage rapporten og det var faktisk ikke så enkelt å tilpasse den bloggen. Jeg måtte gjøre om utformingen av bildene og teksten for å få det til å passe.
Rapport - PTF Transportbånd
Hva har jeg gjort - Dokumentasjon
Jeg har laget forskjellige tegninger til prosjektet. En hovedstrøms-tegning, tre styrestrøms-tegninger, en pneumatisk-tegning og en arrangement-tegning. Alle tegningene har et unikt tegningsnummer.
Arrangement-tegningen er veldig nyttig. Den brukte jeg blant annet til å lage en rekkeklemme tabell over alle koblingene(sammen med hovedstrøm- og styrestrøms-tegning). Den ble også brukt til å se hvor alle kablene skulle trekkes. Det gjorde det lettere å planlegge hvilke kabler som skal ligge hvor, for å få et bra utseende og ikke minst gjøre det oversiktlig for eventuell feilsøking.
Jeg valgte å splitte opp styrestrømmen i flere tegninger på grunn av plassmangel og for å gjøre det lettere å koble.
Som man ser på tegningene, så brukte jeg veldig mange rekkeklemmer. For å få mest mulig oversikt over hva som gikk til rekkeklemmer og ut av rekkeklemmer laget jeg en rekkeklemme tabell. Måten jeg gjorde det på var: lage tegninger uten rekkeklemmer, så lage selve rekkeklemme tabellen utfra alle tegningene og til slutt sette inn alle rekkeklemmene som stod i tabellen. Jeg valgte å bruke forskjellig farge på annenhver linje. Det gjorde jeg for at det skal være lettere å holde seg på en linje i mengden når man ser på tabellen. Jeg brukte også en mørkere farge for å markere nytt skap. For å se oversikt over hvilken kabel som er hvilken, må man se på arrangement tegningen. Jeg ble veldig fornøyd med sluttresultatet over hvordan tegningene ble. De henger sammen på en god måte.
Jeg laget også en tegning til pneumatikken. Det er lett å koble uten tegningen, men helt klart kjekk å ha til en senere anledning, når vi skal modifisere anlegget eller feilsøke.
Som man ser på tegningen er det to monostabile 5/2 ventiler og to dobbeltvirkende sylindere.
Amanda utførte en risikovurdering på anlegget. Jeg og Thomas utførte sluttkontrollen sammen. Da brukte vi en elektrisk tester til å megge(isolasjons måling), sjekke kontinuiteten og måle spenninger. Anlegget hadde ingen mangler og bestod testen.
Jeg har lest utallige bruksanvisninger og fulgt dem under opptegning og kobling. Noen ganger er det kanskje litt ulogiske måter det er koblet sammen på, men jeg har lært å tilpasse meg.
Hva har jeg gjort - Montering/kobling
Jeg borra hull til nipler til koblingsskapet, frekvensomformer boksen og motoren. Jeg og Amanda samarbeidet med å sette opp koblingsskapet og passet på at det var i vater og i riktig høyde.
Mens det ble fikset dinskinner til koblingsskapet, trakk jeg kabler i kanaler og litt ble banket på veggen med APK. Jeg monterte noen kanaler, men det stod hovedsakelig Amanda for. Jeg prøvde å ha litt mellomrom mellom forskjellige kabler (som for eksempel 230V og 24V kabler). Som du ser på bildet er kabelen til nødstoppen banket opp med APK og går ned i en kanal. Kanalen som går loddrett møter kanalen til det andre transportbåndet. Jeg koblet utjevningsforbindelser mellom alle kanalene våre, til den ene kanalen til det andre transportbåndet og alle skapene våre.
Jeg koblet motoren i stjernekobling og brukte en skjermet kabel fra motoren og til frekvensomformeren(grå boks på bilde). Det er viktig å ha korte strekk med ledningene uten skjerm, fordi de genererer støy. Som du ser på bildet på neste side, er lederne fra kabelen etter skjermen veldig korte. Skjermen er festet til frekvensomformeren. Jeg skulle egentlig hatt en EMC-plate for å feste skjermen bedre, men fordi vi ikke hadde noen EMC-plate måtte jeg nøye meg med den lille plassen som var. Jordingen ble bra, selv uten plata. Jeg måtte utvide hullene på båndet jeg festet skjermen med, for å få festet den skikkelig med skruer.
Inni frekvensomformer boksen kan det bli varmt, derfor laget jeg luftehull i boksen. Både i topp og i bunn. Motoren trekker ikke så veldig store strømmer, så sannsynligheten for at frekvensomformeren blir veldig varm er liten, men det er best å være på den sikre siden.
Det ble brukt en 8-leder kabel for 24 til styringen av frekvensomformeren. Det er nemlig ikke lov å ha to forskjellige spenninger i samme kabel. Brun og rød leder er motorvern og de fire andre lederne er innganger på frekvensomformeren som kan programmeres. Vi bruker dem til å justere hastigheten på motoren, stoppe motoren eller reversere motoren.
Hovedstrømmen til frekvensomformeren kommer fra en sikkerhets bryter som igjen kommer fra kontrollpanelet.
Jeg koblet også hele koblingsskapet. Det var masse kabler, men med rekkeklemme tabellen og arrangement-tegningen gikk det som en drøm å koble. Det som var den største utfordringen var å avmantle kablene uten å skade lederene. Fordi isolasjonen rundt enkelte av kablene var veldig vanskelig å få av.
Som man kan se på arrangement-tegningen og koblingsskapet, det er ganske mange kabler. Derfor er det viktig å få alt riktig med en gang. Jeg måtte gjøre en del endringer underveis, men det gikk fint.
Jeg og Espen monterte lys til anlegget sammen. Vi la kabelen skjult i veggen, derfor var det lettere å være to. Vi hadde ikke trekkefjær, så vi brukte en PN-leder til å trekke med. Før jeg satt lysene på sin endelige plass, plasserte jeg jumperne i lysene på sin rettmessige plass utfra hvordan den skulle kobles. Jeg må si at jeg ble veldig fornøyd med resultatet
Lysene var bygget opp veldig logisk, så det tok ikke lange tiden å forstå hvordan jeg skulle montere den. Sikkerhets relé derimot, det tok litt tid og utforskning. Jeg fikk litt hjelp av jack for å få det til å virke. Når det faktisk fungerte var det ganske kult, men jeg hadde lett laget den samme funksjonen med PLS, med bedre funksjonalitet også. På grunn av maskin direktivet måtte vi bruke sikkerhets rèle. Det var en av flere endringer jeg lærte å tilpasse meg.
Hva har jeg lært?
Jeg har lært en masse. Det jeg hatet mest i starten har faktisk blitt det jeg lærte mest av, tilpasse meg endringer. I starten så jeg bare på det som ekstra unødvendig arbeid, men så kom jeg til å tenke på, sånn er det faktisk i den virkelige verden. En kunde kan skifte mening flere ganger under prosessen. Så jeg har lært å tilpasse meg forholdene og skifte ut ting, uten å lage «mer» jobb ut av det, det vil si uten å fjerne det som allerede er gjort, men finne en effektiv måte å fikse det nye på.
Jeg har lært meg å følge manualer på en god måte, slik at jeg får en større forståelse på hvorfor komponenten er koblet som den er, og hva man må ta hensyn til. For eksempel elektromagnetisk støy.
Jeg hadde aldri jordet en frekvensomformer på riktig måte før og skjønte ikke helt hvorfor det måtte gjøres som det ble, men nå er det helt klart.
Jeg har lært hvordan man kan samarbeide på større prosjekter uten å tråkke på beina til hverandre.
Jeg har lært at det er viktig å ha orden i verktøyet når man kobler, da går alt mye fortere.
-Frederik Andersen
Abonner på:
Innlegg (Atom)